MoA: The Breakfast club

Dette er en av mine absolutte favorittfilmer, når det kommer til ungdomsfilmer så er den perfeksjon. Den er fin, flau og har verdens kuleste vaktmester. Trenger man mer? Selvsagt, den er ikke full av action og brorparten av filmen foregår i det samme rommet, men så lenge den er morsom gjør vel ikke det noe?

Den handler om fem forskjellige ungdommer som av ulike grunner har blitt straffet med gjensitting. Denne straffen utføres en lørdag, og de er selvsagt frustrete.

Jeg nevnte vaktmesteren, ja?

Fine fine fine fine fine filmen. Det som er mest irriterende er at uansett hvor mye du prøver å mislike noen, så går det ikke, men så er kanskje det også en del av poenget. Se den om du ikke allerede har sett den, den bør være en del av din kulturelle utdannelse.

MoA: Populærmusikk fra Vittula

Jeg har muligens skrevet om denne før, men det er såpass lenge siden at jeg gjør det igjen. Populærmusikk fra Vittula er en roman av Mikael Niemi, en oppvekstroman. Barndom og ungdomstid, minner som er på bærtur, men som er sanne likevel. En gutt(mann) som minnes sin tidligere bestekompis og oppveksten deres på en bygd i Svergie, men som likevel liksom ikke tilhører Svergie, men så er den ikke finsk heller. Et slags ingenting, hvor alt kan skje, og tiden går fremover i sakte tempo. Romanen ble filmatisert i 2004, og jeg må innrømme at jeg så filmen før jeg leste boken, og det har nok farget lesningen min litt. Derfor handler denne posten om historien som er omtrent like fin på film som i bok, og som jeg er fryktelig glad i. Jeg finner liksom ingen oppvekstroman som er like flau, morsom, trist og fin som denne.

Jeg elsker filmen og jeg elsker boka, og hver gang jeg ser filmen må jeg bla litt i boka og lese epilogen, bare fordi jeg liker å pine meg selv litt. Det er seksti- og søttitall og det er rockemusikk som gjelder, i Pajala er man helt bare man spiller i band. Den eldre generasjon er totalt galen, alkoholen flyter fritt og folk forteller skrøner for å overgå hverandre. Livlig med andre ord. Alvor og moro blandet på en god måte.

Rock and Roll music, og smaken av en gutts kyss.

MoA: Notatbøker

Okei, Ting Som Gjør Meg Glad ble for langt, selv i forkortet TSGMG form, for ikke å snakke om at det ble eksluderende, alt som gjør meg glad er ikke ting, derfor introduserer jeg: MoA eller Made of Awesome. Så vet dere det. Skal ikke endre det igjen, lover…

Da jeg ryddet rommet mitt i dag oppdaget jeg at jeg har ganske mange notatbøker av forskjellig slag(skoleskrivebøker ikke inkludert).

Mange er Moleskine:

andre er bra likevel

og en er full av irske forfattere

Den bruker jeg til å skrive opp bøkene jeg leser, og om jeg likte dem eller ikke. Som oftest gjorde jeg det. Når man er nesten tjueen så vet man etterhvert hva man liker og ikke liker. I alle fall av og til.