Jeg er redd for veldig mye, små butikker uten andre kunder enn meg, å måtte spørre noen om noe, å snakke i telefonen, å skulle ha noen til å gjøre noe for meg(selv om det er jobben deres), å bestille mat når jeg ikke kan betale på forhånd… Alt som kan føre til at jeg er til bry for noen gjør meg til en angstball som helt vil forsvinne i bakken og aldri komme opp igjen. På fredag var jeg hos politiet og bestilte nytt pass, det var ikke farlig, men jeg trodde jeg skulle dø i heisen på vei opp likevel. Jeg er helt håpløs. Til uken må jeg kjøpe noe gjennom en luke, og jeg har ikke gjort det før, jeg gjetter at jeg kommer til å ha angst i timesvis på forhånd!
Det er ikke sånn at jeg er helt tafatt eller noe, jeg gjør jo ting jeg er redd for, og så er det ikke farlig(det er jo aldri det – det vet jeg jo, men hjernen hører ikke etter!) og så er det lettere neste gang. En ting jeg gjør er å finne ut mest mulig informasjon om det jeg skal på forhånd så jeg vet hva som møter meg, men jeg vet ikke om det er så lurt, for når ting ikke funker sånn som jeg har tenkt meg det så begynner det å suse i hodet og jeg aner ikke hva jeg driver med. 3 x 3 hurra for poengløs bekymring…
